Spilenatta fra Helvette!

Hjulet som var på Kristians sykkel da det skar seg ved elvekrysningen hadde et oppspist nav(det som er midt i dekket og som kobles på bakdrevet) ,  reservedekket var kringlevridd etter krasjet i Tosontsengel. Vi hadde ett hjul med godt nav, ett hjul med ødelagt felg. Vi måtte spile om. 80 spiler skulle skrus av, 40 skulle så skrus på det nye dekket med rett felg og utbyttet nav. Uten jobben hadde vi ikke kommet oss av flekken og da vi la oss halv 7 den morgenen, hadde Morten stått for fyring og Martin og Kristian sovnet flere ganger med fastnøkkelen i hånda. 

Med små kvister fra buskene rundt elveleiet, kvister med en diameter på halvannen centimeter sanket Morten ved og holdt liv i bålet, lyset og vamen i over 9 timer. Martin og Kristian skrudde hvileløst på spilene med tanken på og nå Norge som største motivator. Vi lot OL-floka gå, lo og prompet, sutra og maste, stønnet oppgitt og goflet tørt brød med honning. Marerittnatta har vi døpt til "Spilenatta fra Helvette". 

MEN vi klarte det!

Etter noen få timer søvn karret vi oss opp til strålende sol og trøttere enn den seigeste sørlending kokte vi opp frokost, ferdigstillte dekk og fikk pakket opp. Det er noe med alt, og ting tar tid, men hadde syklene fungert hadde nok vi også fungert bedre! Vi kom oss avgårde med søvn i øynene og bedre sent enn aldri pløyde vi nye mil mot gresen, allerede på overtid. Det Mongolske visumet vårt hadde en varihet på 30 dager. Vi entret Mongolia den 1.september og nå var det den 5.Oktober. Vi ville ikke lage ugang eller trøbbel for grensevaktene, vi ville egentlig være ute av Mongolia for lengst, men syklene har sagt nei. Ettertrykkelig og øredøvende skulle de også si nei igjen. På en slette bare noen kilometer fra grensebyen Tsaagaannur var det støtdemperne til Kristian som hang seg opp. Igjen midt i ingenting, igjen kom det folk for å se på og tilbydde oss alkohol, igjen måtte vi fikse og fikse og fikse og igjen ble det mørkt! 

Da vi til slutt kom oss videre kunne vi nesten ikke brydd oss mindre om hva som møtte oss og da snudde også hellet. En bil begynte å følge oss idet vi kjørte inn mot Tsaagaannuur, den tutet og blinket med lysene. Vi stoppet noe skeptisk, men uten grunn. Norak, en engelsktalende mekaniker fra det Mongolske militæret, forklarte i nattemørket at vi kunne komme hjem til han og hans familie. 

Norak virket ufarlig og vennlig og vi fulgte etter ham til det lille huset han bodde i sammen med foreldrene, kona og to søte, smårollinger. Norak var 28 år og hadde erfaring med passerende turister fra The Mongol Rally. Han kunne engelsk og mens kona lagde mat til oss fikk vi raskt god kontakt med Norak, ganske sikkert fordi han forstod situasjonen vår. 

En fantastisk natt innendørs smakte like godt som maten kona til Norak serverte. Norak og hans familie er Kazak-folk, en minoritet som holder til vest i Mongolia. Vi ga noen gaver til hverandre. Morten fikk en nydelig liten pose som kona til Norak hadde brodert.  Gamlefar i huset, en gammel brytermester fra Tsaagaannur, kysset oss alle på munnen da Kristian gav ham kikkerten sin. 80 år gammel drev han enda med jakt, men slet med synet og kikkerten løsnet alle smilene i husstanden. 

Norak hjalp oss med å proviantere opp og få sveiset fast noen knekte skjermer som hadde løsnet på de få milene fra UlaanGom. 

Sønnen til Norak, Ali, kunne nesten ikke gå, men gjete geiter gjorde han!

Ser en tilbake på det tror jeg nok ikke motorsyklene vi har forsert Mongolia på igrunnen er egnet for denne type eventyr. Det er nesten utrolig at de har klart det i det hele tatt. Og om du sitter der og tenker at det kanskje ikke høres så ille ut, vel her er listen på det som gikk galt: 

- Rundt 50 spiler på hjulene har knekt, og 80 har blitt skiftet ut iberegnet spilenatta fra helvette. 

- To punkteringer

- To bakdrev har skåret seg

- En knekt innfestning til akslingen på støtdemper bak(krasj Tosontsengel)

- Lading av det ene batteriet/deffekt spenningsrele. Med dette skiftet vi et batteri. 

- En knust vindskjerm

- Ett knust speil

- To knekte blinklys

- Knekte fester på begge forskjermene. Begge skjermene har knekt flere ganger, vi er ikke sikre på hvor mange. Med dette har de hengt og dinglet over framdekket. 

- Skjermen på sidevognshjulet revnet.

- Utallige muttere og bolter har enten knekt, ristet løs eller i bestefall måttes etterstrammes

- En knekt innfestning til sidevognen(den som holder sidevognen festet til motorsykkelen)

- Sidevognen løsnet fra rammen den ligger på. 

- To kringlevridde felger

- Knekt reservedeksholder, har blitt sveist på plass tre ganger. 

- To clutch hendler og to bremse hendler knekt. 

- Mistet ammokassene flere ganger, det er de kassene som henger på sykkelen. 

- Ammokassene har også gnagd seg inn i støtdemperne bak.  

- En omfattende overhaling på clutchsystemet på den ene sykkelen. 

- En stjålet jerikanne. 

- En jerikanne som har ristet lekk. 

- En jerikanne hvor pakningen er gåen. 

- Alle lysene har vært ute av drift på ett eller flere punkt, spesielt på sidevognene. 

- Etter krasjet rettet vi ut fremlykten, sidevognslykten, rettet opp styret, lastegrinnen bak på sidevognen. 

- 12 lyspærer har røket. 

- Det er lekasje på samtlige dempere, spesielt på fremdemperne. 

- Begge lagrene i Martin rattstamme har røket. 

- En ødelagt fordeler. 

- Fire utsiftede bakstøtdempere

- Eksospottene har falt av to ganger og blitt rettet ut. 

- Fotgiret til Kristian ble bøyd alvorlig inn

- Setet til Kristian ristet løs så metallet måtte hamres på plass igjen. 

Flere av disse problemene har også gjentatt seg, men vi har mistet litt tellinga for å være ærlig. 

Takket være Martin og Kristian, tålmodighet og meget god arbeidsinnsats har alt gått tiltross for utallige reperasjoner. Deler blir flydd inn fra Beijing. Spiler og gir og dempere. Vi skal ikke gi oss for noen knekte deler, og Martin har heltestatus i gjengen som en mekaniker av rang. Max kan gå å legge seg, Alfa hadde blitt purrende yr og Bjarne hadde ikke klart å telle hvor mange ganger han hadde felt tårer i begeistring over Martins innsats. Sykepleier Kristian har fingernemt bidratt til mekkingen og hans kunnskaper vokser itrå med antall problemer. 

Alle er ikke med, men gønneren skulle være med!

Norak (den unge mannen), hans far, kone og to barn. Og en gønner..

Vi tok farvel med Norak og familien hans og var med små bekymringer for grenseovergangen og visumproblemer glade for å kunne synge siste strofe av den Mongolske visa. Til og med på de siste 30 kilometerne inn til grensepasseringen ristet ting seg løs, hele skjermen på sidevognen  og lageret i hjulet på sidevognen til Martin røk og bakdemperne til Kristian fikk en ny runde juling. Hadde vi skullet kjørt 1 dag til i Mongolia tror jeg reisen hadde vært slutt. 

De mongolske grensevaktene var trege, men vennlige og en av dem kunne engelsk, noe som alltid hjelper på når man skal forklare seg. Vi måtte ut med rundt regnet 600 kroner hver for å ha vært i Mongolia de 6 dagene for mye og det gikk også smertefritt for Kristian som ikke engang hadde Mongolsk visum i nødpasset sitt. Papirarbeidet tok allikevel tid og det var en trøbblete prosess å få igjen den midlertidige importskatten vi betalte til Mongolske myndigheter for syklene. Alt papirarbeide gjorde at vi la ut fra Mongolia og inn i på de 25 kilometerne med ingenmannsland mot Russland etter at den russiske grensen hadde stengt. Vi håpet igjen, håpet for alt det var verdt, og da vi så porten og skimtet asfalten på andre siden, skrek vi av jubel og priset hverandre rørt og stolt som få! 

Her slutter Mongolia. 

"Njet, its closed! Zorry!" Klingende russisk aksent fra grensevakten. 

"What are we going to do? We cant get back into Mongolia. No visa..."

"Zorry, closed...you camp! Here" 

Mortens dagbok: 

Jeg kunne ta inn i russisk luft, men ikke gå. Jeg kunne se inn på veier av asfalt, men ikke kjøre. Den russiske grensesoldaten sa nei og hans kvinnelige kollega støttet ham. Sjarm og overtalelse virket ikke å nytte. Mongolia virket faretruende nært! 

"Vel, det er ingen som kan arrestere oss her...så jeg går og pisser" 

om bare...