fredag 12. august 2011

"Forever we must remember who we are"


Under en behagelig takvifte, som gir en etterlengtet pause fra luftfuktighet og pressende varme, møter vi Charlie Yin. En hyggelig og imøtekommende mann fra Taiwan som på koselig aksent forklarer at dette er hans andre hjem. Hvor er vi? Vi er på verkstedet, en liten workshop i Beijing, hvor CJ750,motorsykler med sidevogn justeres, vedlikeholdes og selges. 
Våre sykler er sendt hit fra produksjonsstedet vårt i NanChang og det er her de skal få sin siste finpuss. Fra gutta på gulvet, med erfaring ut i hver minste fastnøkkel, skal vi få noe solid å trille på, gode bremser og forgassere med perfekt balanse. Det er her Charlie igjen kommer inn i bildet. I tillegg til sitt daglige arbeidet bidrar han her med import av deler og utstyr til verkstedet. 

Charlie blir fasinert av våre reiseplaner. Han har selv erfaring etter å ha kjørt lange turer til Mongolia og rundt i Kina. Det hagler med gode tips, triks og smil. Han forstår omfanget bedre enn noen vi har møtt i Kina til nå. Kanskje sett bortifra innehaveren som på Kinesisk (med Charlie som oversetter) forklarer at han har kjørt fra Beijing til Berlin. Vi føler oss i trygge omgivelser og deres erfaring og kunnskap møter våre behov på en avslappet måte. 

Mens Kristian og Martin er ute og pakker ut syklene våre av de store trekassene de er sendt i, får jeg anledning til å prate med Charlie om hva vi ønsker for turen. Hva vi er ute etter av meninger. Charlie tar greia umiddelbart.

Med en Kinesisk-Canadisk kone og med sin egen bakgrunn fra Taiwan, har han bodd i Beijing i 4 år nå. "You have to identify who you are..." Charlie sier det før jeg i det hele tatt har spurt ham et spørsmål.
I et blomstrende Kina mener han unge mennesker glemmer hvem de er. Kinesere er tradisjonelt et folk som lever her og nå. Det kinesiske språket har ikke "fremtids-gramatikk". De tenker om mulig til imorgen. Skal de tenke lenger blir det til imorgenimorgen. Her ligger utfordringen mener han. 
Etter kulturrevolusjonen står Kina og den unge generasjonen ovenfor enorm vekst. Vestlig innflytelse gir avkastning og penger her og nå. Med andre ord er "Her og Nå" fryktelig fantastisk. 

"De kinesiske tradisjonene forsvinner, viktige tradisjoner. De unge glemmer dem. Vi kan gjerne låne ideer, gjøre dem til våre egne, men det skjer ikke. Ideer blir ukritisk slukt - det er nytt og spennende" 
Det er i denne sammenhengen han spørr meg om jeg har sett Tom Cruise filmen Last Samurai. "You know in the end there, the samurai says: Forever we must remember who we are!"

Det er inspirerende å høre hvor reflektert og nyansert Charlie er. Han ser på den Kinesiske kulturen og tradisjonene med fornuft og ettertanke. Det er vel også det han  han savner hos den unge kineser. 
"What does open China mean?", spørr han meg. "At vi blir som vesten?
Kina trenger hjelp, som mange andre land, men vi trenger ikke å bli som vesten." 

Det er en underliggende arroganse i det vestlige, mener Charlie. Selv jobber han for et amerikansk firma, hvilket vil han ikke si, men han forteller om en forskjellsbehandling i dagliglivet som han ikke forstår. 
Når firmaet har konferanser og booker ansatte inn på hotell, bor kinesere og ikke-vestlige på 4-stjerners hotell mens de vestlige bor på 5-stjerners hoteller. De spiser ikke sammen, har liten eller ingen kontakt utenfor jobbarenaen. Er man asiat, men fra USA, får man sove i 5-stjerners seng. Med erfaring fra Canada sier han at dette går helt ned til barns lek i barnehagen. 
Han utfordrer meg til å se etter når jeg kommer hjem. Når barn møtes leker de, men jo eldre de blir jo mer segregert blir de. Det kommer til hudfarge og kulturforskjeller. Dette er ikke slik Kina egentlig er, mener han. 
Selv har han blitt kalt for en "Fuckin Chineese" av vestlige...mannen fra Taiwan trekker pusten. 

Han mener også at vestlige kommer til Kina og blir ny-rike. De vil ikke forstå at de jobber i en annen kultur, de vil gjøre det de har gjort hjemme. Slik ser han på vestlige, og spesielt amerikanse firma, som arrogante, ignorante og lite forståelsesfulle. Det er et hirarki hvor ikke-vestlige har langt mindre spillerom og hvor de store, "hvite" pengene regjerer. Ledere som har gjort suksess i hjemlandet blir sendt til Kina for å gjøre akkurat det samme her. Lite ressurser legges ned i forståelse. 

Nyansert sier han så at det finnes untak. Han mener det er slik med alle. Jeg sier at vi har et pågående og trøblete forhold til muslimer, mer enn øst-asiatere, i Norge. Han mener selv at muslimer er vennlige, men lider av samme syndrom. Noen få vil bare sloss for seg selv. Han mener det samme om vestlig kristendom. Selv har han i en kort tid deltatt i en kristen menighet og nevner med dette lignelsen om den prostituerte kvinnen som blir tatt med til Jesus. Mobben mener at kvinnen skal steines. Jesus svarer at den som ikke har syndet kan kaste den første stein. 
Charlie savner ettertanke og medfølelse. 

"We are all humans...". Charlie rister på hodet, men håpefullt sier han at han skulle ønske vi kunne jobbe for respekt mer enn dominanse. 
"Tiden har kommet for å tolerere hverandre. Vi må forstå hverandre før vi kjemper for en sak. Fast Food, Fast Everything. Tradisjonelt tar ting tid i Kina." 

Det er ut av Charlies resonnement lett å tenke at ting bør forandres. Ute på reise skjønner en kanskje mer av hvor viktig det er å jobbe godt i lokalsamfunnet hvor en har sine røtter. "Det bare er sånn" biir et for enkelt svar!
Charlie er snill nok til å kjøre oss tilbake, inn i sentrum, i sin franske bil og sier han gjerne kan hjelpe til om det måtte være noe. 

"Bye, Bye Charlie! Thank you so much for everything. We could not have managed this day without your help, the translation and everything..."
"No problem guys:) Have a great trip and take care!"

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar