Ready, set, Beijing!

Så var reisen igang. 

Beijing, 2 august 2011. 

3 kalde pils gjør seg godt i varmen i Beijing. Igår spiste vi pizza og med et besøk på den Norske Ambasaden idag kjenner vi forløbig ingen trengende hjemlengsel. 

Mer trengende er varmen. 30 grader i skyggen og lange køer i taxi. 

Turen er igang, det er deilig, men det er mye som skal ordnes før alt går på skinner....rettelse - på hjul!

Etter å ha landet godt og trygt i Beijing hadde vi et rolig første
døgn hos våre gode venner Iben og Yan i deres leilighet i Beijing.  Opp mot  Jet-lagged og litt satt ut av varmen var det deilig å slappe av, spise pizza levert på døra og få en god natt søvn.

I dag leser vi andre august i kalenderen og de siste forberedelser er igang. Ved et besøk på den kazakstanske ambasaden møtte vi mangel på kopimaskin. Kanskje vi er en anelse naive, kanskje vi ikke helt forstår omfanget....kanskje Kazakstan trenger en porsjon over-sharing, ikke vet vi, men vi må tilbake imorgen med x-antall kopier av stort sett det som er å kopiere. Det ordner seg. 

Chinese Box Courtyard hostel møtte oss med smil og en nydelig og rolig Rita som inlosjerte oss i et avslappet miljø. Vi er i Hutong. Et område med smale gater og små hus i motsetning til mer moderne høyblokker og brede boulevarder som ellers er å se i Beijing. Hutongen er nå mer up-2-date og hostellet er kåret til Asias beste i 2010. Nydelig å kunne slappe skikkelig av i rolige omgivelser. Martin og Kristian legger opp ruten i Mongolia mer i detalj.  Små, koselige kattepuser svinser rundt oss, rolig vind gjør skyggen til en oase. En luksus vi kanskje kommer til å savne. 

Vi har enda ikke hatt første møte med syklene og det er fortsatt småting som må i boks. 

Turens omfang tror jeg begynner å gå opp for oss alle. Det er i detaljene at realiteten treffer oss. I reisebøker leser vi at det er her forskjellen på liv og død ligger. I planleggingen av en detaljert rute i Mongolia forstår vi at landet er like lett å gjøre seg bort i, som å komme seg hel gjennom. Til og med i dagslys skal landet være en utfordring når en kjører utenfor alfarvei. Vi smiler litt usikker til hverandre, stirrer ned i kartet og velsigner kompasset og gps'en i tankene. Alvorlig undertone og lettbeint snakk gjør at nervøsiteten byttes ut med god motivasjon for å takle det som ligger foran oss.

Martin og Kristian forklarer ruten vår i Mongolia for den ivrige hostellverten Rita. 

Ikveld venter anbefalt Peking Duck på en tradisjonell, kinesisk resturant, og en hyggelig natt i hver vår toppkøye i et rom vi deler med tre andre, forhåpentligvis ikke SÅ staute karer.