fredag 26. august 2011

Jinfei Ping og den røde hatten.


 En 25 år gammel gift mann med en datter. Kona er i Beijing. Han kjører taxi og har gjort det de siste tre årene.I ErlianHot. Vårt opphold i Erlian har vært en prøvelse. Ping av vært vår MacGyver-kniv, det perfekte multiverktøyet, den barmhjertige som ikke passerte oss, men stoppet opp. "Hotell? good ehh?". Med noen få gloser engelsk og et stort smil har Ping bidratt overraskende positivt.


Etter å ha kommet oss på hotell den første kvelden i ErlianHot visste vi ikke at oppholdet i byen skulle vare så lenge. Vi var egentlig på gjennomfart med nesa rettet mot grensen og Mongolia, og jeg ville benytte sjansen til å spørre Ping om hans tanker om vesten. Det har ikke vært så lett til nå.

Å se spor fra vesten er ikke vanskelig. Langs veien, på skilt,  på t-skjorter, NBA-logo på ølflasker. Vesten er over alt, og merkevarer er over alt, men folks mening om det er vanskeligere å oppdrive. De fleste tar en t-skjorte for en t-skjorte og bryr seg fint lite om det står "Make love, Not War" på den. Siden en ikke vet hvem Harry Potter er så gjør det ikke så masse at han kjører på en harley som den største selvfølge.

Ping kunne derimot noe engelsk og med dette har ofte folk et litt større bekjentskap til det vestlige. Ping forklarte at det er en amerikansk kvinne som bor i ErlianHot. Hun har lært ham det han kan av engelsk.  Gjennom tegning i notatblokka og med et nå godt etablert kroppspråk  klarer vi å spørre ham hva han synes om vesten. Vell, vi lander på Amerika. Å forklare begreper er vanskeligere enn et land. Europa vet han ikke noe om, men Amerika skjønner han.

"Bohao! America,no no."
"No no?"
"Yes, nono!"

Bohao oversatt er "ikke bra". På spørsmål om hvorfor sier Ping at folkene der er feite. "Fat people. American people". Vi stotrer oss videre og Ping forklarer at han mener amerikanere er arrogante, høylytte og feite.
"I dont go America, America speak english. I know little english. Bohao english"
Ping er ikledd nike sko og jeg kan ikke dy meg. Jeg peker på skoene og sier "America". Han forstår ikke. Jeg spørr han om han liker Cola. Coca Cola. Det gjør han, men når jeg sier at det er americansk reagerer han. Han mener Cola er Kinesisk. Det finnes riktig nok kinesiske varianter så jeg er litt usikker på om han mente dette. Lost in translation avslutter vi den korte praten og spørr om vi får ringe han imorgen, vi har noen ærend å gjøre. Noen butikker og verksteder å besøke.

Ping hjelper, tolker, kjører, henter og bringer. Han har til nå som vi vet bare lurt oss en gang. Når Morten skulle bestille mat måtte han punge ut med 150 kinesiske for 6 porsjoner ris og noe ihelstekt svin. Det skulle vell ligge et sted rundt 20 yen, menmen. Vi har valgt å stolte på Ping, og det beste er at han skjønner. Selv om han bare sier "Yes" med en litt forvirret mine tar han oss til rett sted hver gang.

 
Han tar oss med til de rette folkene og purrer på kinesere som ikke gjør som vi ønsker. Han tar greia. Han tok seg også en dusj på hotellrommet vårt. Igjen helt uten å forstå helheten tror vi at han hadde problemer med sin dusj hjemme. Men man trenger ikke alltid helheten i nuet. Som når vi skulle prøve å finne en lastebil. Ping sier "Good! Yes" og kjører. Ut av byen til et område med søppel, kuer, en melkemaskin og en hau kinesere som ikke kan et kvekk engelsk.

Ping får betalt. Og han har fått en hatt. I ironiens navn kjøpte jeg en rød cowboyhatt til han. Jeg sa aldri cowboy og ping likte hatten.

2 kommentarer:

  1. Oh Ping... gr8 photo of him. cant wait for more stories.

    SvarSlett
  2. Skal hilse fra to venninner og si at bloggen er fantastisk og at de har sett på bildene flere ganger, de er impregnerte på skikkelig.

    SvarSlett